Året begynte med et nyttårsforsett og løfte til hverandre om at i år skulle vi kjøpe et restaureringsprosjekt. Et gammelt landhandleri i Trysil hadde i lengre tid fanget vår oppmerksomhet. Men turte vi å satse?

Prosjektet var i overkant av hva vi hadde tenkt. Men vi tok sats – og slo til på den vakre sveitservillaen som hadde stått tom og forlatt i åresvis. Vi valgte å kalle prosjektet for Villa Wessel.

Mer om husets sin historie kan du lese her. Og her er bildene fra annonsen på finn.no.

Den 8.februar i 2017 ble vi huseiere i Jordet i Trysil. Vi låste oss og inn og hadde ikke mer enn gått en runde rundt i huset før Lokalavisa sto på døren. Som redaktøren sa; “folk vil jo vite hvem som har kjøpt og hva planene er’.

Fra forfall til fordums prakt. Ja, vi la listen høyt. Og det er klart at når en kjøper et gammelt hus så må en vente seg overraskelser. Men da kanskje i form av lekkasjer og andre skjulte skader på huset. Ikke at man mindre en en uke etter overtagelse skal skade seg selv. Med avrevet korsbånd og sener… Men ‘as the show must go on’ så har Børre stått på gjennom hele 2017. Dog kanskje litt ‘strakbeint’ som man sier i Trysil. 😉

Vi startet med litt kartlegging. Vi ville vite mest mulig om huset, historie og byggeskikk. Både branntakster og bilder ble samlet inn, med god hjelp av Nord-Trysil historielag.

I tillegg til en tett dialog med historielaget så tok vi kontakt med Gamle Trehus på Hamar etter å ha funnet bilder av huset på deres webside.

Vi fikk en lang og hyggelig e-post i retur med gode råd samt en oversikt over hvor vi burde henvende oss videre. Flere e-poster ble sendt, til Kulturminnefondet, Fortidsminneforeningen, Hedmark Fylkesantikvar og Trysil Kommune. Og svarene kom raskt, alle med avtale om befaring i Jordet i Trysil utover våren.

For å holde en dagbok over prosjektet så satte vi opp en blogg (som du leser nå) og en Instagram profil. Bloggen hadde ikke mange postene før vi ble valgt ut av Bygg og Bevar til å være en av deres bloggpartnere. Og vi er i godt selskap – se selv på byggogbevar.no

I mars satte vi så i gang med rivingsarbeid av ymse oppussing innendørs. Det som ble fjernet var bygningsmateriale fra den sjarmerende 70- og 80-talls epoken. Denne jobben var mer omfattende enn vi hadde regnet med. Men med et (familie) team på fire så gikk det unna. I tillegg kom venner innom, som både fikk kaffe og anledning til å dra ut litt spikre og løfte vekk noen lag med gulvplater. Totalt ble det kjørt vekk 30 kubikk meter med søppel!

Det første mildværet kom i slutten av mars. Et tungt lag med snø skle fra taket og utfor ved utbygget. Da vi kom i april for å arbeide på huset så så vi raskt at det vakre verandautbygget hadde sunket ytterligere. Vi skjønte det hastet og kontaktet Kulturminnefondet for hjelp. En søknad om støtte til strakstiltak ble innvilget og Sømåen Tradisjonshandverk ble satt på saken. De hadde fulle oppdragsbøker, men lovte ‘før vinteren’.

Etter at snøen hadde gått oppdaget vi at det originale spontaket på Villa Wessel lå pent og pyntelig, på rekke og rad, grånet, gammelt og glemt under bølgeblikken. Det var uten tvil modent for utskiftning. Men hvordan legges et stikketak? Så vi sendte en e-post til Trysil og Engerdal Museum som kvitterte med å arrangere stikketaks-kurs. Vi var ikke vonde å be!

På forsommeren skjedde det så ting! Villa Wessel’s strømforsyning fra begynnelsen på 1900-tallet ble oppgradert til 2017 standard. Et lokalt el-selskap kom og la inn ny strøm, sånn at vi kunne senke skuldrene med hensyn til brannfare. Oppgraderingen betydde også en mer solid strømforsyning som vi kunne kjøre arbeidsmaskiner og verktøy på. Selvom de historiske nylonledningene forsvant så lot vi den originale strømboksen få bli, som et klenodium.

Fint vær inviterte til utejobb. Kulturminnefondet hadde antydet at grunnmuren burde sjekkes, før noe annet. Vi var lydhøre og tok fatt på jobben. Etter dager med intens pigging (stakkars naboer – det bråkte som et uvær!) så kunne en vakker grunnmur i naturskifer se dagens lys. Den var skadet på flere steder og en omfattende jobb ventet. Og vi fant fort ut at kalkmørtel ikke var hyllevare.

Hyllevare var heller ikke ekte tjære. Huset var nok originalt ubehandlet. Og det hadde vært fint det. Men forrige eier hadde spraymalt huset rødt med låvemaling. Og det var ikke så fint. Dette betød en formidabel skrapejobb, for hånd.

Men belønningen kommer i form av den dagen man kan gi det flotte tømmeret et strøk eller to med tjære. Ekte tjære som er produsert av tyrirot som har stått i jorden i mer en 50 år etter at treet er hogd. Kortsiden mot veien har vært så heldig å få det første strøket.

Børre liker å ha flere prosjekter på en gang, og rev også fundamentet til utbygget ved kjøkkeninngangen. Det var da, og etter sementen på grunnmuren var borte, at vi så at alle bunnstokkene hadde råteskade. Et prosjekt til å legge til på vår gjøremålsliste. Det ble også tid til reparering av knuste glassruter, et mini vindusrestaureringskurs med en nabo og pussing av dører.

Og innimellom dette så ble det hagearbeid; flere titalls trær ble hogget, busker ryddet – og vi fant rester etter både en ripshekk og et tidligere bryggerhus! Vi gikk i gang med å kultivere en eng og de snille naboene våre donerte et hagesett, med bord og stoler.

Vi begynte også på arbeidet med å reparere sveitserverandaen. For å holde kostnadene nede blir det så mye som mulig av egeninnsats.

Og ingenting skjer i Villa Wessel uten å bli dokumentert på Instagram.

Og så, en vakker augustdag dukket ‘Norske Hjem’ opp i Jordet. De ville lage en reportasje om prosjektet. Ja, litt tidlig for en ‘hjemme hos’ humret vi. Men dette var ikke noen interiørsnobber, men derimot bygningsvernere rustet med blyant, notatblokk og fotoapparat. Og selvsagt fant vi raskt tonen. Praten gikk lett og det ble servert nystekte vafler med syltetøy i hagen før de tok seg rundt inne for å samle nok stoff for artikkelen.

Og midt i alt dette så kom vi på ideen om en åpen dag. Siden mars hadde vi hatt besøk, så og si hver dag. Noen bare litt nysgjerrige, noen med medbragt kake og kaffe og noen som hadde viktig informasjon om huset de ville dele. Vi hadde raskt fått god kontakt med folk i grenda. Via sosiale medier kom vi også i kontakt med flere etterkommere etter husets byggherre og første eier, Halvor Halvorsen. Vi hadde et ønske om å invitere de alle. I samarbeid med Nord-Trysil historielag ble vi enig om å arrangere en åpen dag.

Vi kunne ikke vært heldigere med været, det ble servert kake og brus i hagen, vi hadde lotteri, historisk foredrag og omvisning inne for de som ville det. Og maken til flott åpen dag det ble!

På høsten ble vi så invitert av Fortidsminneforeningen til å holde et foredrag på deres seminar ‘Varige Verdier Tradisjon og Miljø’. Og der sto vi på Bryggen i Bergen og holdt foredrag, side om side med personligheter og bygningsvernseksperter, som Kurt Oddekalv, Jon Brænne og Ola Fjeldheim for å nevne noen. Og det var mye bra folk blant publikum og! Se mer om vår Bergenstur her.

Så mens vi var i Bergen for å representere Trysil, så sto skuespillere på scenen i ‘hembygda’. Og gjett hvem som blir parodiert i årets revy!? Har en drøm om et sveisterhus…

I november, (og ja, ‘før vinteren’ holdt på hengende håret da snøen dalte ned), så var verandautbygget endelig reddet. Og det var i siste øyeblikk. Alle bærende elementer var knekt. En vinter til hadde utbygget neppe tålt.

Og vi kunne ikke ha vært mer fornøyd med samarbeidet med Sømåen. Fra ukentlig kommunikasjon med oppsummering og bilder til en utfyllende sluttrapport. Og i arbeidet var det ingen snarveier, kun saktevokst furu og et fantastisk utført arbeide.

Kulturminnefondet var også fornøyd. Se mer her.

Så ble det roligere utover i desember. Det snødde og det snødde. Men Villa Wessel, for kanskje første gang på mange år, lå ikke lenger mørk og forlatt. En adventsstjerne lyste varmt fra vinduet og foran huset sto et vakkert lite snødekt juletre og skinte godt.

Dette var en del av den landsdekkende aksjonen ‘Lys i Gamle Hus’.

‘Lys i Villa Wessel’. ble delt både i Lokalavisa, på sosiale medier i tillegg til bladet Lev Landlig. Samtidig kom Norske Hjem sitt julenummer i postkassen – med en hele 8 siders reportasje om prosjektet.

Året ble avsluttet med innearbeid og fortsettelse på arbeidet med å skrape og reparere rekkverket og pynten til verandaen. Og innimellom sto vi på ski. Litt må en jo unne seg også.

Og Nyttårsaften ble feiret med nye venner, også eiere av et gammelt hus, mennesker vi kanskje aldri hadde kjent om vi ikke hadde tatt over Villa Wessel.

Nå ser vi fremover og er spente på hva 2018 vil bringe. Børre har endelig hatt sin operasjon, så da regner vi med å kunne være i gang igjen fra senvinteren av.

Takk for følge så langt og alt det beste for 2018!