Ord og uttrykk i bygningsvern

Da vi tok fatt på prosjektet i 2017 var vi forholdsvis ferske i forhold til bygningsvern og brukte ord og uttrykk om hverandre. Underveis har vi fått litt bedre oversikt, noe som er veldig greit når man som huseier er i for eksempel dialog med offentlige instanser eller skal skrive søknad om tilskudd til støtte.

Kulturminne

Her hersker det mye tvil og misforståelser og ord og uttrykk blir ofte brukt om hverandre. Realiteten er det at veldig mye kan i mer eller mindre grad omtales som et kulturminne, og uten videre begrunnelse så betyr ordet i seg selv forholdsvis lite.

I følge loven er det alle spor etter liv og levd.

«Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.» Og i motsetning til hva kanskje mange tror så trenger ikke huset å ha en viss alder.

Kulturminneverdi

Det er fire verdier som legges til grunn:

  1. Alder: Et viktig grunn-kriterium fordi jo lengre tilbake i tid vi går, jo færre gjenværende eksemplarer av kulturminner vil det være.
  2. Autentisitet: Man ser etter tegn på ekte og/eller opprinnelig stilperiode, materialbruk eller byggemåte. Sett i sammenheng med alder, få gamle bygninger står i sin opprinnelige form, så høy grad av autentisitet kan gi økt kunnskap og vil såldes ha betydning for kulturminneverdien.
  3. Miljøsammenheng: Dersom en bygning ligger i sitt opprinnelige miljø sammen med andre bygninger, vil dette gjerne forsterke verdisettingen.
  4. Representativitet/sjeldenhet: Dersom en bygning er typisk for en bygningskategori, et geografisk område, en stilperiode eller lignende så vil dette forsterke verdisettingen. Det samme gjelder dersom bygningen kan karakteriseres som sjelden.

Man kan se de ulike grunnverdiene i forhold til bygningshistorisk, sosialhistorisk og næringshistorisk verdi og ikke minst om dett er en historisk verdi, om kulturminnet er knyttet til kjent person eller hendelse.

I tillegg kan man vurdere grunnverdiene opp mot allmenn opplevelse av kulturminnet; identitet, evnen til å styrke kulturell selvforståelse og estetisk verdi, opplevelsen av skjønnhet.

I korte trekk, så er det to spørsmål som er viktige å besvare; hvorfor er dette kulturminnet viktig og hva er viktig med det?

Kulturmiljø

Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller i en sammenheng kalles kulturmiljø, for eksempel en bydel, historisk del av et tettsted eller ei setergrend.

Kulturlandskap

Alt landskap som er påvirket og opparbeidet av mennesker, særlig ofte brukt om jordbrukslandskap.

Setergrend i Trysil, fotograf Egil Enemo

Verneverdig og vernestatus

Vi har opplevd at når det gjelder snakk om vern og vernestatus så kan det herske mye tvil, ord og uttrykk blir ofte brukt om hverandre og til tider feil.

SEFRAK registrert

Betegnelsen brukes om bygninger som ble registrert i regi ‘Sekretariatet for registrering av faste kulturminner’ i perioden 1975-1995, med det eneste kriteriet at bygningen skulle være bygget før 1900 og før 1945 i Finnmark. I motsetning til hva noen tror så betyr ikke en SEFRAK-registrering fredning. Det sier heller ikke mye om hvor verneverdig et kulturminne er, bortsett fra antatt alder.

Det er ikke mulig å få en bygning etter-registrert og det vil uansett ikke ha noen stor betydning for videre ivaretakelse av ditt kulturminne.

Verneverdig og bevaringsverdig

Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne eller kulturmiljø  har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering av kommunen og er identifisert som verneverdig.

Listeført kulturminne

Et kulturminne som etter en kulturminnefaglig vurdering er identifisert som verneverdig og således oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte er listeført. Listeført i seg selv ikke et vern eller en fredning. Eksempel på listeført er Fortidsminneforeningens ‘Rødliste’ en oversikt over truede kulturminner det jobbes med å verne.

Henssynsone bevaring

Dette er en bestemmelse i plan- og bygningsloven som brukes for å verne objekter og områder som har lokal og regional kulturminneverdi. 

Vernet kulturminne

Et vernet kulturminne eller kulturmiljø kan være vernet med hjemmel i lov eller gjennom andre virkemidler.

Fredet kulturminne / kulturmiljø

Et automatiskfredet eller vedtaksfredet kulturminne har den strengeste form for vern som innebærer at alt arbeid som går utover vanlig vedlikehold, må godkjennes av myndighetene. 

Istandsetting av kulturminnet

Å pusse opp er ikke det uttrykk du hører veldig ofte innenfor kulturminnekretser. Det kan være greit å lære seg ord og uttrykk som istedenfor beskriver arbeid på kulturminner, som man ønsker å bevare.

Sikring

Sikring innebærer alle tiltak for å beskytte kulturminner og kulturmiljøer mot skade og tap, inkludert reparasjon, dokumentasjon og juridiske tiltak.

Restaurering

Restaurering betyr å helt eller delvis tilbakeføre en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand. Ved restaurering må man velge hvilket tidspunkt kulturminnet skal tilbakeføres til. Det kan være slik det var da det ble laget eller oppført, slik det var på et senere tidspunkt eller en kombinasjon av ulike stadier.

Tradisjonshåndverk

Når en leter etter fagfolk som kan hjelpe med restaurering av ditt kulturminne så finnes det håndverkere som spesialiserer seg på tradisjonshåndverk , med kunnskap og erfaring med gamle hus.

Her er bilde av tre tradisjonshåndverke som har jobbet hos oss.

Istandsetting / Antikvarisk istandsetting

En istandsetting betyr reparasjonsarbeid for å få en bygning, eller en del av den, til en stand der videre arbeid kun er ordinært vedlikehold. Ved å legge til ordet antikvarisk, antikvarisk istandsetting, så spesifiserer man at reparasjonen innebærer bruk av tidsriktige materialer og at arbeidet er utført ved bruk av originale håndverksteknikker.

Konklusjon

Vi jobber ikke innenfor kulturminnefeltet til daglig eller har utdanning i dette. Derimot er dette ord og uttrykk vi har ervervet oss kunnskap rundt gjennom arbeidet med vårt prosjekt.

Det er lite tvil om at et kulturminne er et vidt begrep og at det kanskje kan være viktigere å definere kulturminneverdien, særlig i forhold til søknad om tilskudd.

Når det gjelder arbeidet så kan man galant hoppe over snobbete uttrykk som antikvarisk og restaurering og bare bruke ordet reparasjon.

Det enkle er ofte det beste.

3 kommentarer om “Ord og uttrykk i bygningsvern”

  1. Inger Svare Morset sier:

    Hei, for alle bygg som er SEFRAK registrert gjelder at alle endringer er søknadspliktige. Selv om tiltaket (endringen) ellers ikke ville vært søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven. Det kommer ikke så godt fram i teksten du har skrevet der du sier at «… og det vil uansett ikke ha noen stor betydning for videre ivaretakelse av ditt kulturminne.»

    At bygget er SEFRAK-registrert vil ha som konsekvens at med en gang du begynner å pusse opp, male/endre farger, fjerne gulv, flytte eller rive en vegg, fjerne detaljer eller endre på annet ved bygget, så er det søknadspliktig. Dette er viktig å huske på.

    https://www.riksantikvaren.no/les-om/sefrak/

    Med vennlig hilsen
    Inger Svare Morset
    siv. Arkitekt
    Arkitektur &Formgiving

    1. Bianca Wessel sier:

      Hei Inger, og takk for at du leser bloggen vår!

      Fra linken du deler: «Bygningane i SEFRAK-registeret er i utgangspunktet ikkje tillagt spesielle restriksjonar. Registreringa fungerar meir som eit varsko om at kommunen bør ta ei vurdering av verneverdien før det eventuelt blir gitt løyve til å endre, flytte eller rive bygninga.»

      Videre står det: «For meldepliktige bygningar (bygningar som er eldre enn 1850), er det lovfesta i §25 i Kulturminnelova at ei vurdering av verneverdien MÅ gjerast før søknad om endring eller rivning kan bli godkjent»

      Artikkelen henviser til Kulturminneloven §25, som ikke nevner ordet Sefrak.

      Jobber du med eldre hus nå der dette er aktuelt?

  2. Inger Svare Morset sier:

    Hei du, jeg arbeider både med nye og gamle bygg, og også søknader til Kulturminnefondet for istandsetting og andre tiltak på eldre bygg.

    Synes du forklarte godt om de ulike typer verdier et kulturminne ha. Kulturminner kan gi økt forståelse av historien gjennom at vi kan forstå mer om bruk, håndverk, kultur og levemåte gjennom kulturminna.

    Mitt innspill var at formuleringen i teksten din om SEFRAK-registeret var veldig forenklet, og at det kunne tolkes som at det at et bygg er SEFRAK registrert ikke skal ha noen innvirkning på videre ivaretakelse av bygget/kulturminnet.

    SEFRAK-registeret er fortatt et nyttig verktøy for kommuner og huseiere som ei enkel huskeliste til å gjøre en vurdering av kulturminneverdi. Flere fylkeskommuner arbeider også videre på SEFRAK registrert med digitalisering og supplering av informasjon. Det er meldeplikt for alle bygg fra før 1850. Disse finner du som regel i SEFRAK-registeret. Det skal da gjøres ei vurdering av verneverdi før søknad om endring eller riving kan godkjennes.

    SEFRAK registeret kan derfor fortsatt anses som et forenklet register og verktøy som fortsatt er i bruk.
    Det er også ei nasjonal målsetning at man ønsker å bremse opp tapet av SEFRAK-bygg.

    Sett bort fra hvordan det er ønsket at man behandler kulturminner, er det uansett en del bestemmelser som slår inn om man begynner å endre på bygg eller bygge om.
    I utgangspunktet følger søknadsplikt for endinger på bygninger av Plan- og bygningsloven §20-1. Det gjelder også endringer som vesentlig endring eller vesentlig reparasjon (bestemmelse b), fasadeendring (bestemmelse c), bruksendring (bestemmelse d), riving (e) og flere andre typer arbeider som kan gjøres på enn bygning. Dette er uavhengig av eventuelt SEFRAK registrering eller vernestatus.

    Dette er en fyldig artikkel for de som liker å gå i dybden https://www.riksantikvaren.no/veileder/byggesaker/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *