Stikketak, lagt på gamlemåten.

Vi hadde ingen erfaring og visste egentlig ikke hva vi gikk til. Det å rive et stort tak, oppe i høyden med 10 meter ned til bakken, utendørs i vær og vind skulle bli en ny erfaring. 

Det snødde inne på loftet da vi tok over i 2017. Om huset skulle reddes var det liten tvil om at taket måtte skiftes. Under bølgeblikken fant vi det opprinnelige stikketaket fra 1898. Men å legge et slikt tak i 2019 er ikke bare tidkrevende men også kostbart. 

I tillegg til att vi bestemt oss for å gjøre jobben selv så søkte vi også om støtte fra både Kulturminnefondet og Fortidsminneforeningen. Gleden var stor da vi fikk tilsagn, Villa Wessel skulle få nytt tak. Ikke mindre enn 16.000 stikker i malmfuru ble bestilt.

Nødvendig reparasjoner ble gjort allerede høsten 2017. Forarbeidet startet sommeren 2018, med registrering av det gamle taket, materialvalg og leggemønster. Så kunne vi rive taket før vi la nytt undertak i tre, tekket med papp. Taket var da tett og kunne stå vinteren over. 

Vi tok igjen fatt på oppgaven våren 2019 med å legge sløyfer og lekter for utluftning under stikkene. Så med møysommelig utskåret drypplist og takrenner montert var det endelig klart for tekking med stikker. 

Det er egentlig veldig enkelt å legge et stikketak; det er en stikke og en spiker av gangen.

Børre Wessel, eier av Villa Wessel

Hos oss var det et tre-lags stikketak som ble lagt på følgende måte: De første tre lagene ble lagt kant i kant, det første laget med 1/3 lengde stikker, det neste med 2/3 lengde og det tredje laget med full lengde, før neste legg opp. Stikkene ble lagt med innstikksiden ned. Videre var yteveden ut sånn at kjerneveden på stikkene kom under den neste, overliggende stikken. Hver stikke ble spikret med en tynn trådspiker i 65mm lengde. Antall spikerslag er avhengige av hvem det er som har hammeren i hånden. 😉

For å få det lagt så rett som mulig så lagde vi en rettesnor, kalt “en rei”. Vi lagde også en spikerkasse, begge med samme bredde som lekteavstanden. Med reia og spikerkassen kunne to rader spikres samtidig. Raskest gikk det da vi var minimum fire personer i arbeid, to som dro opp og sorterte stikkene og to som tekket, der den ene la ut og den andre spikret. 

Som avslutning på mønet ble det brukt bord som ble spikret sammen og det ble lagt kobberbeslag under dette for å motvirke etablering av sopp og mose og for å forlenge levetiden på taket.  

Midt i alt sammen benyttet vi anledningen til å arrangere et stikketakskurs  for håndverkere og huseiere. To erfarne tradisjonshåndverkere, Arild Teppen og Henning Søndmør, tok kursdeltagerene ‘fra skog til tak’. Kurset ble holdt i samarbeid med Fortidsminneforeningen.

I tillegg inviterte vi elever i alderen 10 til 17 år fra skoler i Trysil. De fikk et innblikk i lokale stikketakstradisjoner og fikk også prøve seg på tilvirkning av stikker. Kultursjefen i Trysil møtte også opp og de unge fikk høre om viktigheten av bevaring av kulturminner i kommunen. 

Sist men ikke minst så ble stikketaket lagt på gamlemåten, på dugnad. Familie, venner og naboer har gjort en kjempeinnsats med alt fra koking av kaffe og chili con carne – til spikring av stikker i høyden. 

Men ingenting går knirkefritt. Klimaet i Trysil er uforutsigbart og under den første arbeidsuken i mai våknet vi til snø. En planlagt åpen-dag måtte avlyses og dugnadsgjengen fikk kortere dager enn planlagt. Under den neste arbeidsuken ble det godt med regn, lyn og torden. Så værgudene har ikke vært helt på vår side.  

Amélie og Beatrice jobber på spreng, før regnværet kommer.

Men det har vært gøy å lære noe nytt og få jobbe sammen som familie. Underveis har vi fått fått mange spørsmål på sosiale medier hvordan vi klarer å motivere tenåringsjentene til å jobbe. Det enkle svaret er at vi trenger ikke å motivere noen. Vi har et felles mål, jo fortere vi blir ferdig jo tidligere kan vi alle nyte huset og alt det fine Trysil har å by på. 

Med stikketaket på plass så er vi ikke bare en erfaring rikere: Husets opprinnelige uttrykk er gjenskapt slik huset framstod ved oppføring i 1898, og vi er et stort skritt videre med prosjektet ‘fra forfall til fordums prakt’.  

Villa Wessel, ca 1910.

Tips 

  • Dokumenter ditt originaltak, om det ligger på. Evt søk i gamle bilder.
  • Søk råd fra folk med erfaring – gjerne en tradisjonshåndverker.
  • Søk støtte – oversikt over hvor du kan søke finnes på byggogbevar.no 
  • Velg kortreiste materialer, tømmer fra lokal skog.
  • Legge stikkene i vann før tekking? Her strides de lærde. 
  • Spiker kan kjøpes fra Norsk Skogfinsk Museum.
  • Lag deg rei og spikerkasse på mål og bruk dette som rettesnor. 

Teksten, med små endringer, ble opprinnelig trykket i Norske Hjem.

Én kommentar til “Stikketak, lagt på gamlemåten.”

  1. Dette er blitt veldig bra! Veldig spennende å følge prosjektene deres, keep up the good work 😃🔨🏠

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *