I hageanlegg i Norge kom gran inn med barokkstilen. Det var behov for treslag som gjorde mer av seg enn klipt barlind og som kunne brukes i større deler av landet. Gran var også et selvsagt valg i landskapshagene og ble plantet frittstående, i mindre grupper og som klipt hekk.
Tilfeldigheter avgjør hva som finnes av opplysninger om historiske hager. En kan finne tegninger eller hagen kan være beskrevet i notater. Men vi vet at i siste halvdel av 1800-tallet så ble gjerne en prydhage anlagt ved våningshusets inngang. Det var rundt denne prydhagen at en granhekk kunne plantes, som avgrensning til øvrig anlegg, for å skjerme for vind og også for å begrense innsyn ved å la hus og hage bli mer privat.
Granhekker blir svært tette og skjermer godt mot støv og vind. Vintergrønn hekk gir dessuten skjerming hele året og den gir hagen et vakkert utseende, også vinterstid. En vanlig gran er Picea abies (rødgran) som er hardfør opp til H8, med grønne, stikkende nåler på gul til rødbrun kvist.
Som hekk må de klippes lite og ofte. Uten beskjæringen vil granhekken raskt bli for stor både i høyde og bredde. Hekken klippes så den er bredest nede, ellers blir den fort glissen.
Granhekken er en del av et historisk grøntanlegg som igjen er et kulturmiljø som bør tas vare på. Vi har grøntanlegg i Norge som er fredet, og mange er vernet på annen måte. Flere gamle hager og parker har de siste årene blitt restaurert og tilbakeført. En kan også søke om støtte til arbeid med istandsetting av hage. Et godt eksempel på dette er hagen på Hovelsrud som ble restaurert i perioden 2009-2011, med støtte fra Kulturminnefondet.
Planen hos oss er å starte i år, og granhekk er noe av det første som skal plantes. Det sies at en juletre tar i snitt 13 år og vokse, så vi får smøre oss med tålmodighet.
Les også: https://www.villawessel.com/tilbakeforing-av-en-historisk-hage/
Kilder: https://parkoganlegg.no/nyheter/picea-abies-viktig-skogstre-og-tradisjonsrik-klipt-hekk/ https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/2016umb_arbok_hage-_og_parkanlegg_ved_haukeland.pdf Bilder: digitaltmuseum.no