En gammel tømmervegg trenger ikke nødvendigvis å være tett med moderne fugemasse, skum eller andre syntetiske materialer. Tradisjonelt har man brukt det man hadde for hånden – blant annet mose og en mefarfuge av naturlige materialer.
Da vi skulle sette i stand en av tømmerveggene på Villa Wessel, ønsket vi å gjøre nettopp dette.
Veggen hadde original mefarfuge (også kjent som medfar og måfar) og to strøk linoljemaling, men flere steder hadde fugen begynt å løsne. Det var sprekker mellom tømmerstokkene, og vi kunne se mose i veggen og i hjørnet, ved lafteknutene. Før veggen kunne få ny overflatebehandling, måtte vi derfor først sørge for at selve tømmerveggen var godt og riktig tettet.
Det er egentlig her det viktigste arbeidet ligger. Og nå tenkte vi at vi skulle dele det med deg!
Mose – den tradisjonelle isolasjonen
Tradisjonell byggeteknikk er nedgravet gjennom århundrer, der kunnskap om materialer og metode har blitt gitt fra generasjon til generasjon. Mose er et eksempel på dette, et tradisjonelt materiale i laftehus, som brukes til å tette mellom tømmerstokkene.
Etter at vi hadde skrapt vekk alt som var løst i mefaret, var det på med gummistøvler og ut i skogen. Hos oss fant vi både furumose og etasjemose i veggen. Begge deler vokser på tomten, så her kunne vi bokstavelig talt hente tettematerialet rett utenfor døren.
Fersk mose er forholdsvis lett å arbeide med. Vi dyttet den inn i sprekkene mellom tømmerstokkene og rundt lafteknutene, til åpningene var godt fylt.
Mosen skal ikke bare fylle tomrommet. Den har også egenskaper som gjør den godt egnet i en laftet vegg. Vi fikk forklart av en tradisjonshåndverker at mosen kan bidra til å fordele fuktighet som eventuelt trenger inn i sprekkene. I stedet for at fuktigheten samler seg på ett punkt, kan mosen ta opp noe av den og bidra til at den tørker over et større område. Konstruksjonen er sånn sett mindre utsatt for fuktskader, i tillegg til at mosen fungerer som isolasjon.
Så kommer mefarfugen
Når sprekkene er fylt med mose, skal den beskyttes og holdes på plass med en mefarfuge.
Det finnes ulike lokale oppskrifter på medfarfuge. Vi fikk vår oppskrift fra Bekkelund i Elverum, via Merethe Heien på Løpsetra i Trysil.
Den består av:
- 140 gram siktet, tørr sand
- 60 gram kritt
- 10 gram grovt rugmel
- 80 % kokt linolje
- 20 % rå linolje
Først blandes de tørre ingrediensene. Deretter spees det med linolje til massen får en god, smidig konsistens.
Det er faktisk litt som å lage deig.
Massen må bearbeides godt før den blir jevn og smidig. Tenk trolldeig – bare med helt andre ingredienser.
Slik legger du medfarfugen
Vi tok litt av massen på et murerbrett og brukte en myk, tynn spatel til å arbeide den inn i veggen.
Målet er ikke å legge et tykt lag utenpå tømmeret. Medfarfugen skal dekke mosen og selve sprekken og gi en jevn overgang mellom tømmerstokkene.
Arbeid den godt inn og glatt overflaten forsiktig.
Det er en ganske tilfredsstillende jobb når man først kommer inn i teknikken.
Og kanskje noe av det fineste er at resultatet ikke ser «nytt» ut. Det ser ut som en tømmervegg skal se ut.
Mefarfuge også på synlig tømmer
Mefarfuge er ikke bare aktuelt dersom veggen senere skal males.
Den kan også brukes på ubehandlede og synlige tømmervegger. Da blir selve fugen en del av veggens uttrykk, og fargen og strukturen på sand-, kritt- og linoljemassen spiller sammen med det gamle tømmeret.
Dette er en viktig del av tradisjonell istandsetting: Det er ikke alltid målet å få alt til å se nytt ut. Målet er å bruke materialer og metoder som passer bygningen.
Først når veggen er tett, kan overflaten tas
Hos oss skulle veggen til slutt males, og derfor var det nødvendig med litt ekstra forarbeid.
Vi skrapte først bort løs gammel maling og medfarfuge. Spikerhull ble tettet med linoljekitt, og større hull etter telefonsentralens gamle ledninger ble plugget med treplugger som vi spikket til for hånd.
Etter at veggen hadde tørket godt, pusset vi forsiktig og vasket den før maling. Og da velger vi selvsagt linoljemaling, som det allerede var malt med på denne veggen.
Men uansett overflatebehandling (eller ikke), om veggen skal males med linoljemaling eller få beholde sitt naturlige, synlige tømmer, er det selve arbeidet med tømmerveggen og fugene som er grunnlaget.
Gamle materialer – gode løsninger
Det er lett å bli imponert over moderne produkter som lover raske og enkle løsninger. Men i gamle hus er det ikke nødvendigvis det raskeste som er det beste og i mange tilfeller er det moderne langt i fra det enkleste.
Mose, sand, kritt og rugmel er naturlige og kortreiste materialer – og sammen med linolje, en løsning som har fungert i generasjoner.
Og det er noe fint ved å kunne gå ut på egen tomt, hente mosen, blande sin egen medfarfuge og arbeide videre med huset ved hjelp av materialer som er naturlige, reparerbare og tilpasset en gammel tømmerkonstruksjon. Da denne mefarfugen ble lagt, så jeg fingerspor etter da den første laget ble lagt, i 1898. Neste gang dette skal reparere, vil den som gjør det også se mine spor.
Så er det noe med det, at det kjennes godt å vite hva som er i veggene.
FAKTA | Medfarfuge
Oppskrift fra Bekkelund i Elverum, via Merethe Heien på Løpsetra i Trysil:
Tørt:
140 g siktet, tørr sand
60 g kritt
10 g grovt rugmel
Olje:
80 % kokt linolje
20 % rå linolje
Bland de tørre ingrediensene godt. Spe med oljeblandingen til du får en smidig masse. Arbeid deigen godt før den påføres.
Oppskriften er en lokal tradisjonsoppskrift, og medfarfuge kan ha ulike sammensetninger avhengig av lokale tradisjoner og materialtilgang.
Villa Wessel
Vi restaurerer et gammelt sveitserhus i Trysil, med utgangspunkt i tradisjonelle materialer og metoder. Følg prosjektet videre på @villawessel på Instagram.