Prosjekt Pakkhus i mål

Både grendefolk og hytteeiere har år etter år lurt på om den skjeve løa i Jordet skulle klare seg enda en vinter til. Våren 2020 var det slitne uthuset i ferd med å takke for seg…

Villa Wessel ble bygget 1898 som landhandleri og bolighus for Sersjant Halvorsen og hans familie. I forbindelse med landhandleriet ble det bygget et varelager, en 26 meter lang pakkbod, som strakk seg helt opp til krysset, mot Åkerlykkja.

Pakkboden var varelager til landhandleriet, som solgte alt fra matvarer til byggevarer. Det står beskrevet i branntaksten fra 1900; pakkbod oppført i bindingsverk og med et tak tekket med stikker – akkurat som hovedhuset. 

Det som nå er kjent som den skjeve løa, var opprinnelig en stor bygning, 26 meter langt og 6 meter bredt, inndelt i to rom og forsynt med to store dører, den ene en dobbel dør.

Da en større del ble revet på 60-tallet begynte huset umiddelbart å sige, da pakkboden var bygget som en sammenhengende konstruksjon. Ingen av delene var hver for seg dimensjonert for og støttet tilstrekkelig for å kunne stå alene.

Branntaksten kan fortelle at bygningen var forsikret til kr 500 (som i dagens penger ville ha vært kr 35.000). Verdien av den triste lille bygningen var nok ikke stor. Men som en del av landhandleriets historie så kunne det kanskje være en kulturminneverdi, stor nok til å bevare bygget? 

Siden overtagelse i 2017 har vi i hovedsak jobbet med istandsetting av hovedhuset; sveitserdetaljer er sikret og reparert, nytt stikketak er lagt, den gamle pipen er reparert og kjøkkengrua er murt opp igjen.

Vinduene sto for tur da skikkelig uvær fikk fart på forfallet på Pakkhuset.

Vi var allerede godt i gang med å restaurere det gamle landhandleriet, kjent på folkemunne som ‘Gamle Halvorsen, da det plutselig begynte å bli kritisk for den skjeve løa på den andre siden av veien. 

Det ble søkt om midler fra Kulturminnefondet, Fortidsminneforeningen og Norsk Kulturarv. Svarene kom raskt og samtlige instanser mente at jo, den skjeve løa i Jordet var et bevaringsverdig kulturminne.

Arbeidet startet mai 2020. 

Sømådalen Tradisjonshåndverk ble engasjert, og det ble gjort en tilstand og tiltaksplan. 

Snekkeren som skulle utføre jobben lurte på om en fyrstikk ville være den beste løsningen. Men han skulle endre mening om den saken ganske snart… 

Pakkboden ble sikret før det kunne jekkes opp. Bygget ble så rukket opp med taljer og tau fra en side, mens det ble dyttet med jekker fra motsatt side (og på et tidspunkt, naboens traktor!). Da pakkboden endelig var i vater var det tydelig hvor skjevt det hadde vært. 

Totalt gikk bygget fra 63 til 90 grader, og den ene siden var plutselig 60 cm høyere.

Etter den omfattende opprettingen måtte jord og vegetasjon fjernes for at en skulle kunne komme til. Så ble hjørnestolper og kryssband reparert, friskt virke ble spunset inn der det var nødvendig. Det var bare spor av to ut av fem bunnsviller. Restent var forvitret bort. Nye ble lirket inn ved mer oppjekking, og jo stødigere huset ble jo blidere ble snekkeren!

Med bindingsverk-konstruksjonen reparert og sikret så kunne bygget tømmes for gammel ved og skrot. Selv om det var mye å jobb å få alt ut og kastet så hadde søppelet som fylte huset til randen nok hjulpet å holde det oppe og forhindre fullstending kollaps.

Så var det på tide å se på kledningen. Huset var kledd med lektepanel på fremsiden og bakhon på baksiden. En del panel var nå blitt for kort og en del var ødelagt. Men planen var alltid gjenbruk i størst mulig grad, så gammel panel ble demontert og flyttet, og der det manglet panel fikk levert nytt virke, både lektepanel og bakhon, fra Sømåen. Bakhonen kom med bark, så denne måtte barkes.

Vi fikk låne barkespade av naboen og tenåringsdøtrene våre som påtok seg arbeidet fikk en sommerferie som ingen andre på deres alder!

Så sto taket for tur! Originalt var det stikketak. Dette hadde siden fått et lag tjærepapp over. Men tidens tann hadde satt tydelige spor og det var flere store hull. Tak og råtne bjelker ble fjernet og nye sperrer med tilsvarende kvalitet ble løftet på plass og festet med tapp. Deretter ble det lagt ny åpen taktro før nytt stikketak kunne legges.

Det ble kokt opp tradisjonell komposisjonsmaling på gamlemåten med rugmel og pigment og lektepanelen ble malt rødt, som det en gang var. Bakhonen var så fersk at den må tørke litt før den kan males til våren. Inne ble det lagt gulvbord fra Risbakken sag.

“Vi ventet at det ville bli vanskelig og mye jobb. Men vi hadde ikke regnet med gode venner i Jordet som stilte opp på dugnad fra morgen til kveld, uansett vær, for å hjelpe oss å dra dette prosjektet i land. Uthuset er allerede i bruk, til lagring av ved, hagemøbler og hageredskap. Planen er etterhvert å lage et snekkerverksted her. Hovedhuset ser også mer komplett ut med en sidebygning, som sammen danner et tun. All jobben var verdt det!”

Fra å ‘kanskje kan det klare seg en vinter til’ så er ‘Gamle Halvorsens’ pakkbod tilbake til sin fordums glans.

Prosjektet ble støttet av

  • Kulturminnefondet
  • Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNB ‘Kulturminner for alle’
  • Norsk Kulturarv ‘Ta et tak’.

Kompetanseoverføring og formidling  

  • 16.juni Workshop Trysil Vgs Bygg & Anlegg, innføring i oppretting og istandsetting av bindingsverkshus. 
  • 15.august Kurs i taktekking med stikker for lokale håndverkere og huseiere. 
  • 5.september Åpen dag koking av komposisjonsmaling og maling av pakkhuset. 
  • Posten på Facebook med før og etter ble lest av over 52.000 mennesker. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.