Fram til ca. 1700 var norske hus umalt. Men da panel kom i løpet av 1700-tallet ble det vanlig å male hus, særlig i byer og tettsteder.
I Trysil var det vanlig med laftet hus, både med og uten panel. Villa Wessel har aldri hatt panel og var heller ikke opprinnelig malt eller behandlet. Angivelig hadde huset en fin grå patina, naturlig grånet etter hundre år med vær og vind.
Dessverre ble huset malt rødt en gang på 1970-tallet. Denne malingen jobber vi med å skrape av. Malingen har trukket godt inn i det tørre treverket og selv etter iherdig skraping så er resultatet et rosaskjær. En løsning for å få tilbake husets opprinnelige uttrykk er å tjære tømmeret, med ekte tretjære av tyrirot.
Men på gamle bilder har vi sett at veggene i sveidserverandaene, på hver side av døren, opprinnelig har vært malt.
Forsiktig skraping avdekket at landhandleri-inngangen har faktisk fått flere malingsstrøk gjennom årene og etter alle stiftene og bedømme så har veggene her fungert som den reneste plakatsøylen.
Derimot var veggene rundt døren i hovedinngangspartiet malt kun en gang, i en mørk brun linoljemaling. Så i sommer fikk vi endelig tid til å ta fatt med malingskosten her også.
Jentene malte med Wibo linoljemaling, blandet av Gamle Trehus på Hamar.